Karoline.

"Ååh, når jeg leser gamle poster på facebook der du spør meg om jeg er på skolen, så savner jeg å gå på skole. (...) Og når jeg leser mitt eget svar, at jeg er på jobb, så savner jeg å ha jobb."

Karro har begynt å svare seg selv på Twitter. Vet ikke hva vi skal kalle det ennå? Er det ensomhet, er det mangel på oppmerksomhet? Er hun blitt beint fram gæren? Er det nytenktende humor?

Jeg ler.

Karoline har en teori om at den skrekkelige versjonen av facebook, nemlig "timeline", kun lanseres på grunn av plassmangel, for å sitere henne selv. Dårlig kapasitet. Alle driver jo febrilsk å sletter gamle poster. Jeg har lest gjennom hele min egen wall, faktisk, og det forbauser meg hvor mye vi delte i 2008. Og etter å ha lest gjennom hele min og Karolines historie vil jeg gjerne legge til at vi var garantert først ute med mensenhumor på internett. I tillegg har jeg, yndig som jeg er, skrevet til henne: "Tusen takk for kortet. Glad for å høre at kløen er i ferd med å gi slipp på vagina!" Dette var helt uproblematisk å ha på veggen sin, back in the days. Vel. For Karoline, da, vel å merke.

Vi hadde også tøffe kjælenavn:

"Yo PartyGirl92. Har vi en date i dag? Hilsen JoyStick84"

Jaja.

Natta.

PS: Jeg og KAroline har alltid vært skikkelig morsomme og kule.