Whiteboard markers.

For litt siden bladde jeg gjennom alle bildene jeg har på macen. Det var en spennende affære. Jeg oppdaget for eksempel at mens jeg selv har blitt rundere og rundere har Karro blitt tynnere og tynnere. Det triste med dette er at jeg ikke satt pris på å være slank den gangen jeg var det. Nå sitter jeg og slurper i meg en Pepsi Max. I tillegg fant jeg veldig mange nakenbilder av eksen min, pluss et ekstremt fint bilde av farmor og farfar. Sistnevnte mailet jeg pappa og fikk han til å printe ut og gi til farmor. Det ble hun så glad for at hun ringte meg fra mobiltelefonen sin for å takke.

Prosessen tok noen dager, men er omsider avsluttet. Jeg kan konkludere med at jeg har blitt eldre. Dette overrasker meg jo for så vidt ikke i noen stor grad.

Etter dette ble jeg hektet på den personlige bloggen til en amerikansk pornostjerne på nitten år. Bloggen ble nærmest en besettelse, som jeg brukte timevis på å bla gjennom. Innimellom slagene skypet jeg med Vetle.

Nå har jeg et nytt prosjekt på gang, nemlig å lese gjennom alle notatene mine. Jeg har flere små kladdebøker enn en skulle tro. Det første jeg kom over var en nummerert liste over mennesker jeg misliker. Denne skrev jeg en av de første dagene på skolen, da vi fikk i oppgave å skrive automatskrift, altså det første som faller inn i hodet på en, uten å tenke noe mer over det. Besynderlig, er det vel kanskje at dette var det første og eneste som kom til meg, men jeg velger å ikke se på det som noe spesielt bekymringsverdig. Til denne listen hadde jeg også flere sider med nærgående beskrivelser av de forskjellige individene jeg på tidspunktet valgte å inkludere. Samt en forklaring på hvorfor jeg ikke bruker uttrykket "å hate" (det har mamma lært meg i oppveksten).

Innimellom slagene skyper jeg med Vetle.

Jeg har også begynt å krysse sti med en som ser på meg som om løsningen på alle verdensproblemer skulle ligge gjemt bak øyeeplene mine.